Da jeg var 8 år ble rideskolen like ved nedlagt og jeg var kjempedeppa fordi mamma ikke ville la meg få hest i garasjen! Skjønner ikke helt hvorfor, fordi jeg var livredd for å ri etter at jeg ble kastet av... Etter et halvt års masing fant mamma ut at det var litt enklere for oss å anskaffe en hund! Litt mer praktisk... Så vi kjørte til Aurskog Høland og kikket på noen valper.
De var 4 uker, og vi plukket ut den minste hannen. Så var det 4 uker med venting... Og som jeg ventet! Da det endelig ble 14. august (den datoen husker jeg faktisk enda!) var den store dagen der, og jeg var endelig blitt hundeeier!

Han knuret en gang, og da var klærne jeg hadde tatt på ham for små, og ikke så enkle å få av igjen! Stakkars... Det ble ikke noe ordentlg skikk på han før han nærmet seg 7 år, da først begynte han å høre litt på meg.

Jeg gikk aldri på noe kurs, men sugde til meg at jeg leste i bøker, hundesport, så på TV (var faktisk endel hundeprogrammer den gangen). Stakkars hund, det betydde nemlig at treningsmetodene svaiet fra Nordenstam til Rugaas, uten at jeg hadde PEILING på hva jeg drev med... Tricko var likeglad han da, som en ekte cavalier.
Han var mye hund i liten innpakning, og han gikk ikke av veien for å forsvare meg, enten det var andre hunder eller mennesker. Hvis jeg og pappa lekesloss, ble Tricko skikkelig sint på pappa.