Trine

Trine var en collie familien eide da jeg ble født. hun ble min barnevakt. Hun satt ved vogna mi og passet på, ga beskjed når jeg gråt, og fremmede fikk ikke lov til å kikke opp i vogna uten tillatelse.
Husker faktisk Trine endel, merkelig nok, selv om hun ble avlivet da jeg var bare 3 år gammel.
Det minnet jeg husker best var at jeg var så lei meg fordi jeg ikke fikk lov til å ri på henne!
Hun var en meget spesiell og klok hund...

Monty

Monty var min onkels golden retriever (vi var naboer). Husker ikke helt hvor gammel jeg var da de fikk han, husker bare at han var helt gal. Han var en 1 år gammel omplasseringshund med et litt vel stort aktivitetsnivå. Han ble kastrert, og ble en meget bedagelig herremann.
Husker godt jeg fikk lov til å leie han på vei opp fra båthavna en gang. Det var en ganske bratt oppoverbakke. Monty begynte å løpe, jeg løp etter. Jeg turde ikke slippe han, så jeg løp og løp. Mener å huske at jeg tilslutt falt...
Passet Monty masse, og gikk mange turer med han. Fikk tricko da jeg var 8 år, og det ble endel turer med begge to. Min onkel og tante jobbet mye, så de hadde ikke tid til han, så jeg gikk gladelig med han.
Han var en veldig trivelig hund, husker ikke noe vondt om han, foruten at han var ekstremt badeglad... Han stakk av til stadighet for å bade!!! Bodde et par minutters gange fra sjøen, paradis for en golden.

Monty ble veldig stiv på slutten, men mener å huske at han ble 12 år gammel.

Bamse

Bamse var hunden til min venninne. Blanding av schäfer og samojed, en stor, sort og hårete hund med null manerer. Da han var 2 år gammel skulle jeg passe han mens venninnen min bodde på internat.

Bamse var dyktig på følgende: Hoppe, bite (lekebite) og jakte. Han hadde vært morsom å jobbe nå med det jeg kan nå, men jeg prøvde å gjøre mitt beste, og det ble i allefall litt orden på han!
Pga. den ekstremt tykke pelsen bodde han ute, og Tricko ville ikke ha han inne hos seg. 8 kg. tunge Tricko var min vokter, og tok Bamse, som veide over 20 kg. mer, så busta føyk, hvis Bamse prøvde seg med noe tull mot meg!

Hvis jeg slapp Bamse når vi gikk tur, begynte han å jakte på meg. Han sirklet meg inn og begynte å bite... Måtte bruke flexibåndet til å beskytte meg mot, ved å putte den inn i munnen min. Den gangen vqar jeg godt inne i "legg bikkja i bakken og hold han i nakken" filosofien. Bamse så på det som en lek... Funka ikke, merkelig...

Det ble en stopp på hele greia etter at Bamse hadde spist opp 1 stk. kanin og drept en høne (var våres dyr). Da måtte jeg levere han tilbake, siden vi hadde filosofien om at dyra skulle få gå løs hos oss.
Bamse ble avlivet en stund etterpå.

Chira

Frekjas mamma...
Min søster fikk henne på fôr da Chira var 1 1/2 år gammel. Chiras eier hadde flyttet sammen med en annen oppdretter, og de hadde vel rundt 18 hunder, for det meste lapphunder... Chira var helt på bunnen i flokken, og levde for det meste i et bur...
Det var et stakkarslig vesen som kom i hus. Hun bjeffet HELE tiden!!!!! Bare vi reiste oss bjeffet hun.
Ikke så lenge etterpå fikk hun løpetid og skulle parres :-/ Ikke akkurat ideelt på noen måter, men vi hadde ikke noe vi skulle sagt. Resultatet ble 3 små kremfargete valper (+ en dødfødt), hvor en av dem var Frekja.

Chira bar preg av sitt første år. Hun var ekstremt uselvstendig. Min søster og jeg hadde tårer i øynene den dagen Chira gikk blodspor og klarte det helt selv. Hun hadde ekstremt behov for nærhet. Noen ganger koblet hun litt ut fra denne verdenen, spesielt når hun tok seg tur på egenhånd. Når man fant henne så var det som om hun ikke var tilstede, hun ignorerte oss ikke. Plutselig oppdaget hun oss og ble overlykkelig over å finne oss...

Frekja har mye av sin mor i seg, for det meste de negative sidene. En kan trygt si at hun burde aldri fått valper (har hatt to kull). De aller fleste har vært ekstremt forsiktige hunder. Men, enkelte oppdrettere bryr seg ikke så mye om sånt desverre...

Chira er i dag omplassert, og har et veldig bra.